Et halvt år har gått

Jeg har vel alltid tenkt at 9 mnd er lenge å være gravid, at det kommer til å gå sakte. Men, neida. Tiden går kjempefort, spesielt nå som jeg har kommet så langt på vei. De første 12 ukene går veldig sakte, da venter man jo litt på at man skal kunne si det til familie og venner også. Nå valgte vi å si det til familie og nære venner litt før de 12 ukene, det er fordi jeg også vil ha støtte om det går galt. Etter 12 uker så begynte tiden å gå fort. Nå synes jeg ukene forsvinner før de har kommet egentlig. Tenk at hvis jeg føder nå (i uke 24) så kan barnet reddes. Jeg vet ikke om det er noe jeg, eller, det hadde vært et veldig vanskelig valg på grunn av alle de fatale skadene barnet kan få på grunn av en så tidlig, prematur fødsel (krysser alt jeg har for at den lille blir inni meg i mange uker til), men det er fortsatt ganske vilt å tenke på. Og at fra uke 24 til uke 25 så er sjansene mye bedre, bare på en liten uke. Da er den lille kommet ganske langt på vei. Dere burde forresten se “Helene flytter inn” på Nrk, der har hun et program fra en prematur-avdelingen. Et rørende og tøft program å se, spesielt siden jeg nå venter en selv. Jeg må legge til her, etter at jeg fikk noen kommentarer på det at det eventuelle valget man tar, om man ville sette inn alle distanser for å redde den lille eller ikke er et veldig personlig valg. Jeg har full forståelse for at noen reagerer på det jeg skrev litt tidligere, men det er også fordi jeg ikke vet. Jeg vet ikke hvordan det er å føde i uke 24, så kan ikke uttale meg med 100% sikkerhet. Jeg bare vet at jeg hadde stått ovenfor et veldig vanskelig valg. Har full respekt for det den enkelte mener er best for seg selv og barnet. Det er også en stor forskjell fra uke 24 til uke 25 og videre oppover i ukene, nå snakket jeg kun om uke 24, ikke hvis man kommer lenger. Det er ikke ofte jeg skriver en personlig mening slik som dette, og håper det ikke misforstås.

Jeg har vendt meg til at magen vokser og kroppen gjør noen forandringer. Jeg får bare henge med, for det er ingenting man selv kan styre. En ting jeg oppdaget etter jeg selv ble gravid er at andre alltid skal kommentere magen, og det gjorde jeg jo alltid selv også. Og det at folk skal ta på den. Jeg synes det er veldig merkelig, både at folk skal ha en mening og den og at andre skal ta på den. Man blir kanskje enda mer vandt med det, jo lenger man kommer inn i graviditeten. Synes det er utrolig deilig å ha noen venninner som også er gravide, da kan vi snakke om alt som er sammen. For det er mye man lurer på, og da er det godt å kunne la praten gå med noen i samme situasjon.

Eirik og jeg har tatt turen til Cape Town. Vi kom nettopp frem etter en 17 timers lang tur, så vi er litt trøtte og slitne. Blir veldig rar i magen når jeg flyr siden mattidene er blant annet midt på natten, haha. Vi spiste middag på det ene flyet 17.00 så kvelds 22.00 så tok vi et nytt fly og da var det ny middag 02.00 og frokost 08.00. Ikke rart man blir litt i ubalanse.

Vi har kommet frem til hotellet, vi bor på “The Glen boutique hotel”, som er et skikkelig sjarmerende hotell med helt fantastisk personale. De er så glade og smilende, venlige og hjelpsomme. Nå driver vi å finner ut hva vi skal gjøre når vi er her. Vi har bestilt ridesafari, det gleder jeg meg til!! Og en del gode restauranter. Hvis du har noen tips så legg gjerne igjen en kommentar. Det trenger ikke være av de mest fancy stedene, men god mat og hyggelige lokaler 🙂

Nå skal vi prøve å sove litt, tror jeg, før vi stikker ut en tur.

Vi snakkes! (skal legge ut masse bilder, må bare ta dem først).